onsdag 28. november 2012

Gud og jeg





Vi har vært gjennom en hel del i lag
Gud har måttet tåle mye fra meg
Han har måttet tåle at jeg beskylder Ham for å være langt borte
At jeg sliter med å tilgi
At jeg er sint
Så sint at jeg banner, selv om ingen andre er der for å høre det
Bare meg og Gud
Han har måttet tåle sinte utbrudd
Gråt som sitter så dypt at jeg nesten kaster opp
Igjen anklagelser for å være langt borte
Klager for at Han ikke hører

Sinne
Utbrudd
Beskyldninger
Et steg frem og en meter tilbake
”jeg nekter å tilgi! Jeg orker ikke!”
”kan ikke du bare hente meg nå?”
Oppgitthet
Sukk
Stillhet
Tomhet
Utmattet bønn
Desperate rop om hjelp, eller nærhet
”Hvordan kan du la noen være så slem mot meg?”
Igjen anklagelser for at Han er fjern
”Kan du ikke bare ta det bort?”

Og når jeg har tatt dårlige valg, har Han blitt spurt om å hjelpe meg å rydde i mitt eget rot.
Av og til (la oss være ærlige, ganske ofte) har jeg nesten kommandert Ham til å rydde det opp for meg. Kjøpslått


Og når ting ikke er så farlig, ikke er så skummelt, og livet ikke behandler meg så røft, så har han tålt
Stillhet
Glemsel
Utakknemlighet
Takknemlighet
Nedprioritering


Likevel kan jeg være Trygg
For Gud tåler at jeg er ærlig
Brutalt ærlig
Han snur ikke ryggen
Han tar ikke alltid bort ting
Men Han har alltid gått med meg
Tatt meg gjennom
Selv når jeg banner i sinne, så bare jeg og Gud kan høre det
Når jeg ikke har bedt om forlatelse
Når jeg har gått i feil retning

Kan jeg fremdeles være Trygg
Jeg kan alltid komme tilbake

For Gud og jeg
- vi er venner

lørdag 23. juni 2012

Perfect Love




The Love of God is different.


So different, that what we call love, would fade in comparison.

It is not a teenager’s love.
Not the love that starts out feeling like “this is it”, “this will last forever”, so intense and strong, but then fades as time goes by. Disappears almost without anyone noticing. You just discover it one day. It’s gone. Gods Love is nothing like that.

It’s not like the love of a married couple.
It’s not love that you have to fight for, work on for the rest of your life. A love you decide, as a couple, “we will fight for this”. Gods Love is not a love that chooses to love – and then expects booth parts to fight for it, to keep it strong. Gods Love is not like that.

It’s not like the love between siblings.
It’s not a love that stands strong, until the day someone does something unforgivable; and there is no wish to keep in touch, no communication. Where one will hold on to anger, rather than love, it cost too much to ignore ones pride. Gods Love is not like that.

It’s not like the love of friends.
Friends who share the good and bad of life, but then loose contact as the years go by.  Or is divided by a fight, friendship that can’t make room for anyone else. Gods Love is nothing like that.

It is not like the love of parents.
The love that sometimes stays hidden, that the parents don’t know how to show. It is not like the love that sometimes looses its temper. It is not like the love of a parent who turns away from their child. It is not even like the love of the most loving parents, Gods Love is bigger than that.

The love that we know in our lives, from the people around us is not perfect love. Some times it might give us a hint of what Gods Love is like. But the love we know is like a bright, weak pink; Gods Love would be vibrant red. It doesn’t even look like the same color, even though they both contain red.

Gods Love is different

Gods Love is not unsecure
It is not depending on how you feel
It is not something the two of you have to work on to keep intact
It is not something a fight will break, or take away from you
It is not just something you feel
It will never fade
It will never grow
It will never change
It is constant
It is full
It is safe

You cannot break it
Nor throw it away
You cannot make it weaker
Nor make it stronger
It is unchangeable
You cannot remove yourself from it
Or stray to far away for it to reach you
You may not always feel it
It is still there
You do not deserve it
It is still there
The Love of God is not something you can stop
You can ignore it, for ass long as you will
It is still there
You cannot change that
You can refuse to receive it
It will still be heading your way – constantly.
Gods Love is not a love that gives up, and turns away
Gods Love reaches for you
Always
It finds you when you try to hide
It never looses hope
Hope that you one day will say yes, and start receive
Unending Love

The Love of God
John 3:16-17
1Corinthians 13

There is no way of describing perfect Love
You have the chance to receive it
Until then, you’ll never know what Love could be

Or what Love really is

mandag 18. juni 2012

Takknemlig


Jeg bor i dette landet
Jeg er en del av denne nasjonen

Jeg ble født inn i denne familien
Jeg hører til i dette hjemmet

Jeg var født inn i en sammenheng
Jeg hadde vunnet lotto

Ble jeg født på ny

Inn i en ny sammenheng
En ny familie
En større familie

Jeg er en del av større nasjon
Jeg er blitt  en del av verdens håp
En del av Kristi kropp

Jeg har fått stå ansikt til ansikt med verdens frelser
Jeg har fått legge fra meg alt jeg bærer
Fikk løfte hodet
Fikk ta imot nåden
Begynne på nytt

Jeg er
Takknemlig.

lørdag 16. juni 2012

Av og til, må man spørre seg selv


Moderne kirke med en tidløs Gud/ Moderne kirke vs. tidløs Gud.
Hvordan tenker kirken egentlig?

Moderne kristen med en tidløs Gud. Eller blir det vs. en tidløs Gud?
Hvordan tenker jeg egentlig?

Hvordan kombinerer vi det egentlig?

Hva er det vi tenker er greit å forandre på? Hva forandrer vi faktisk på? Hvordan lar vi alt rundt oss påvirke kirken? Livet mitt? Hvor mye innflytelse skal samfunnets meninger faktisk ha? Hvor forskjellig skal jeg være fra ”alle de andre”? Hva slags verdier kan man flytte på? Hva synes jeg er greit å flytte på? Hva har jeg FAKTISK flyttet på? Hvor beviste er mine valg? Alt som presenteres som sant rundt meg – er det sannheten?

Min Gud er tidløs – lar jeg det påvirke valgene mine?
Min Gud er den samme til evig tid – hvordan lar jeg det påvirke mine verdier?
Min Gud elsker meg som jeg er – er det grunn til å forbli uforandret?

I går, i dag, den samme til evig tid.
Det som var galt – er alltid galt.
Det som er rett, det er alltid rett.
Synd – er den like uforanderlig som Gud? Eller er det et flytende begrep?
Tenk

Det jeg sier, er det det samme som det jeg lever?
For det jeg lever, det er vell det jeg egentlig mener?

Vil jeg stå ansikt til ansikt med min skaper, og gå derifra
uforandret?