lørdag 10. juli 2010

Legacy

Jeg har begynt i ny jobb. Og når man får seg en ny jobb så lærer man stadig nye ting. Nye ting som man forventer å lære. Ting som har med jobben å gjøre, en lærer nye ting om seg selv, som hvor mye man tåler før tålmodigheten gir seg, hvor godt man tåler tidlige morgner eller sene kvelder. Man lærer nye rutiner nye navn og mange logiske ting. Jeg har lært noe jeg ikke trudde jeg skulle lære i den jobben jeg har nå. Jeg har på en måte lært å kjenne min farfar. Farfar døde når jeg var liten og jeg har hørt masse bra om han fra søstrene mine, fra mamma og pappa. Men det er jo bare sånne historier, så er det jo familie, og familie kan ha en tendens til å bare huske og bare fortelle sånne gode ting. Familie har en tendens til å være glad i deg uansett. Og til å synes at du er bra uansett.

Under opplæringa mi jobbet jeg med en kar som skulle av med pensjon. Det viste seg at han hadde jobba flere år med farfar. Han brukte faktisk flere av dagene på å fortelle meg om farfaren min. Jeg kjente jeg blei stolt av å høre på han. For han syns farfar var en bra man. Han var ”en kjempe kar”. Hans minne av min farfar – fra jobbhistorie, var at farfar, han var en bra mann. Han sa faktisk det, at om pappaen min bare ligna litt på han farfar, så var jeg kjempe heldig. Er ikke det noe å være stolt av?

Så, i dag, ganske så ut av det blå, spurte en av dem andre ansatte om ”han Sverre” var farfaren min. Når jeg svarte ja kom neste replikken kjapt. ”han var den beste sjefen jeg noensinne har hatt”.

Tenk det, at han levde HVERDAGEN sin, alle dissa ”vanlige” og ”grå” dagene på en sånn måte at folk virkelig likte han. At dem mange år etter at han var gått bort følte behov for å fortelle barnebarnet hans om hvor bra han var. Det er et forbilde å leve etter. Det er noe å prøve å leve etter. Å ta dem små og vanlige valga på en sånn måte at ikke bare familien din sitte igjen med et godt inntrykk av deg.

La alle dem små valga også peke på Jesus og la det være lett å være seg selv med deg. La det være lett å leve ærlig. Gi folk en kjangs til å huske deg med et smil.

Takk Farfar for at jeg får lov å være stolt av deg. Selv om jeg ikke husker så mye av deg selv.

(see you soon!)


3 kommentarer:

  1. Vi har virkelig god grunn til å være stolt over den farfar/morfar vi hadde... Husker alle de fine gåturene jeg hadde sammen med han, han fortalte så mange spennede ting fra krigen. Kjenner at jeg savner han veldig, selv om han snart har vært borte i 20 år.

    SvarSlett
  2. Jeg har begynt å forstå det :)
    Hører bare bra ting om han, har ikke så alt for mange minner selv, men de jeg har er bra^^,

    SvarSlett