tirsdag 27. juli 2010

Øyeblikket

Som forandret alt.

Som ikke varte lenger enn et øyeblikk, men likevel forandret en evighet.

Et hjertetungt sukk.

Og ingenting er som før.




Takk!

mandag 26. juli 2010

mandag 19. juli 2010

summer

All of these memories….!

Det tar sykt lang tid å lage album…!

Bare så dere vet det.

lørdag 10. juli 2010

Legacy

Jeg har begynt i ny jobb. Og når man får seg en ny jobb så lærer man stadig nye ting. Nye ting som man forventer å lære. Ting som har med jobben å gjøre, en lærer nye ting om seg selv, som hvor mye man tåler før tålmodigheten gir seg, hvor godt man tåler tidlige morgner eller sene kvelder. Man lærer nye rutiner nye navn og mange logiske ting. Jeg har lært noe jeg ikke trudde jeg skulle lære i den jobben jeg har nå. Jeg har på en måte lært å kjenne min farfar. Farfar døde når jeg var liten og jeg har hørt masse bra om han fra søstrene mine, fra mamma og pappa. Men det er jo bare sånne historier, så er det jo familie, og familie kan ha en tendens til å bare huske og bare fortelle sånne gode ting. Familie har en tendens til å være glad i deg uansett. Og til å synes at du er bra uansett.

Under opplæringa mi jobbet jeg med en kar som skulle av med pensjon. Det viste seg at han hadde jobba flere år med farfar. Han brukte faktisk flere av dagene på å fortelle meg om farfaren min. Jeg kjente jeg blei stolt av å høre på han. For han syns farfar var en bra man. Han var ”en kjempe kar”. Hans minne av min farfar – fra jobbhistorie, var at farfar, han var en bra mann. Han sa faktisk det, at om pappaen min bare ligna litt på han farfar, så var jeg kjempe heldig. Er ikke det noe å være stolt av?

Så, i dag, ganske så ut av det blå, spurte en av dem andre ansatte om ”han Sverre” var farfaren min. Når jeg svarte ja kom neste replikken kjapt. ”han var den beste sjefen jeg noensinne har hatt”.

Tenk det, at han levde HVERDAGEN sin, alle dissa ”vanlige” og ”grå” dagene på en sånn måte at folk virkelig likte han. At dem mange år etter at han var gått bort følte behov for å fortelle barnebarnet hans om hvor bra han var. Det er et forbilde å leve etter. Det er noe å prøve å leve etter. Å ta dem små og vanlige valga på en sånn måte at ikke bare familien din sitte igjen med et godt inntrykk av deg.

La alle dem små valga også peke på Jesus og la det være lett å være seg selv med deg. La det være lett å leve ærlig. Gi folk en kjangs til å huske deg med et smil.

Takk Farfar for at jeg får lov å være stolt av deg. Selv om jeg ikke husker så mye av deg selv.

(see you soon!)


fredag 9. juli 2010

Glede vs. Lykke



Sitat kalender = Lurt!

"Vet du forskjellen på glede og lykke?
Lykke avhenger av hva som skjer omkring oss. Mens ekte glede bare bobler opp på innsiden og er konstant, på tross av omstendighetene."

Det er sant!

Veldig sant. Det er derfor det er mulig å kjenne på glede, selv når noe trist føles større. For gleden er der alltid. Om du lar den. ”Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! Fil 4,4

Hva syns du? Skal vi glede oss i lag? Skal vi la alle ting forsvinne litt, mens vi fokusrer på alt det vi kan glede oss over. Skal vi gå mot strømmen og lage vår egen sti? Skal vi velge en litt annen enn alle de andre? Skal vi møte motstand med smil? Kanskje vi skal velge å legge bort sinne og rådløshet. Feste blikket på det som er fast. Glede oss. Rett og slett glede oss.

søndag 4. juli 2010

Honest to the bone.

Det er egentlig det som er det beste med hele greia. Den at det aldri trengs noe mer en ærlighet. At det ikke er vits i å være noe annet enn helt ærlig. Hele tiden. Fordi Han allerede vet alt og elsker deg likevel. Fordi det spiller ingen rolle hvor mange ganger du driter deg ut på samme greia, det handler bare om at du er elsket og at du lar Ham elske deg.

Å bli en kristen, å ta imot Jesus det gjør ikke livet ditt lettere, sånn egentlig. Du må fremdeles leve livet ditt. Du må fremdeles være med andre mennesker. Du vil fremdeles møte tøffe tider. Oppleve år og dager som du egentlig skulle ønske du kunne slette helt. For sånn er livet her. Men clue er at du ikke gjør livet alene. Du får ikke magiske krefter som feier bort alle problem og tar bort all motstand. Ofte kan livet virke nesten verre etter på. Men du får kraft til å klare det. Du slipper å slite alene. Du har plutselig noen som faktisk kjenner deg 100%, innsiden og ut. Alle dine tanker og alle dine drømmer. En som kjenner deg bedre enn du gjør selv. Og likevel alltid elsker deg. Det er trikset. Det er hemmeligheten med livet. Det er nøkkelen. Fra nå og for alltid elsket. Uansett. Nothing you can do ’cause I’m stuck like glue to my God.

Det er ikke mer å si. Jeg elsker livet. Fordi at når det er tøft, når ting er vanskelig, når du angrer hvert eneste valg du har gjort, så er Han der. Så elsker Han meg. Så lar Han meg være full av feil og mangler, bare fordi Han er mer enn god nok. Han elsker meg slik jeg er. 100%, likevel for mye til å la meg være sånn. Konstant forandring.

Når jeg angrer alt, eller når jeg ikke angrer noe. Så går Han livet med meg. Takk Jesus. Det er alt jeg trenger.