søndag 27. desember 2009

But you try so hard!?

Why don’t you just let go, and be you?

Fordi det er enklere sagt enn gjort? Fordi at av og til, så er livet så enkelt at det er vanskelig. Livet er liksom blitt en greie som vi er så opptatt av å få taket på. Av å skjønne hvordan det er meningen det skal fungere. Så opptatt av å få alt riktig at vi rett og slett glemmer å få med oss det som skjer.

Det er viktigere å ha svarene enn å stille spørsmålene. Det er viktigere å fikse det, enn å nyte det. Det er viktigere at det du gjør blir det beste, enn å ta imot hjelp og gaver fra andre. Vi skal klare selv.

Vell, jeg har tenkt å ta en laaang juleferie fra alt slikt mas. Jeg har bestemt meg for å slenge av skoa i gangen, dra på meg den største joggebuksa, den beste genseren, rusle opp trappa, sette meg godt tilbake i sofaen, snu meg til Jesus og si ”Hei! Hva skjer’a?” Så skal vi to bare henge i lag. Resten av livet. Hørtes ikke det flott ut?

Og vet du hva det beste er? Om jeg bare sørger for og alltid huske å ta med meg han, så fikser resten seg. Uansett hvor mye jeg roter ting til. Eller, slik som det har hatt en tendens til å føles ut nå i det siste, når ting roter seg til for meg.

Klart jeg prøver hardt! Jeg vil jo gjøre det beste jeg kan, men ikke en smule mer på egen rulle, jeg gjør så langt jeg kan, så tar kompisen min seg av resten. Du har møtt han før sant? Han kule? Han som er sånn –”capsenbakfremtøff” Han ja. Han som liksom bare er helt chill, men likevel aldri sløv. Han Jesus. Fra Nasaret? Du veit, han som vi feirer jula for? (Og, nei, det er IKKE nissen…)





- Christina Elisa

onsdag 16. desember 2009

Skeleton Bones

Det blir litt mye lovsang og musikk her for tida, men det er bare fordi hodet jobber på spreng og det er helt umulig å få samlet noe særlig tanker å legge ut her. Men det føles i alle fall veldig godt å være hjemme - selv om her ikke er snø. Og sangen under er bra. Jeg liker lovsang som er litt annerledes. :D <3>



btw. Det er han her som har skrevet "How He Loves us"

God 8dager til ul! Og kos dere!
-Christina Elisa

torsdag 10. desember 2009

Min Greie

Alltid skal det handle om min greie. Og hvordan jeg ville gjort det. Alltid skal ting sees fra mitt ståsted. Folk må fatte hvordan jeg har det. Hvorfor jeg hadde rett til å gjøre det slik, eller reagere sånn. Alltid må man krasje i veggen før man plutselig oppdager at der finnes flere bokser enn bare sin egen. At der finnes flere som lever i såpebobler, at der finnes flere sider i en sak. Det finnes alltid flere sider i en sak. Og min side ser ikke ut som din side.

Nei, det har ikke skjedd noe stort og revolusjonerende, men av og til legger man merke til ting man ikke har lagt merke til på en stund. Plutselig blir du så obs på hvordan noen andre reagerer, hvordan andre handler. Så ser du det. Ojda, jeg gjør det også sånn. Jeg har også tenkt at det er bare meg som har det sånn. Jeg har også tenkt at jeg er helt alene om å være på denne måten. Newsflash! You’re not! Alle er vi ulike, og alle er vi unike. Men har du lagt merke til hvor like vi er? Hvor mye vi gjør som alle andre gjør? Hvor mye av din tankemåte som faktisk er lik. Selv om dere er super ulike? Til syvende og sist er du bare et menneske du og. Og du, som alle andre er opptatt av din greie. Noen mer enn andre, men det er likevel viktig. Selv når du gjør noe for andre, eller for en større hensikt så er det din greie som gjelder. Alltid. I alle fall som oftest. Selv når det bare er snakk om hvordan man tar oppvasken. Alle som har prøvd å bo i lag med mennesker med en annen oppvekst vet at det er ikke alltid de store tingene som gjør ting vanskelig i lengden. Det er de små. De tingene som må gjøres på din måte. Din greie. Det er sånn, fordi det alltid har vært sånn.

Vi er sånn med de viktige tingene og.

Hva gjør du når du oppdager det?

onsdag 9. desember 2009

Bedre sent?

Jeg er ikke så sikker på om det alltid er bra..Av og til er det nesten bedre med aldri, men den gangen her var det helt greit med seint. Så jeg tenkta at siden jeg har så syyykt fokus på jul for tiden, så kunne jeg vise dere hva mine juleforberedelser går ut på. Redigere bilder.
Så her er en liten haug med bilder:



Og sånn ellers så har vi hatt delte dager her oppe. Fotogjengen har hatt "FotoFrode" og tatt bilder, jeg har jobet med LiveCampen, Musikk folket har vært i Studio Nord og film gjengen har ledd seg skakk hele natta mens de har filmet noe greier. Nå sitter de i tussmørket på redigeringsrommet og jobber. Men før den uka her begynte så var det jo helg og i helga hadde vi en "annerledes gudstjeneste" på Lilletoget her i Mosjøen. Det var veldig velykket. Kjempe kos. Eneste gangen jeg har fått noe som ligner julestemning. Masse folk. :) herlig. Så livet er gudd.

Ja, åsså har jeg pakkekalender i år!:D Takket være mine fantastiske søstre! Veldig digg=)

Og sånn ellers så skal jeg fortsette med å høre Switchfoot og late som om det fremdeles er lenge til Jul.

Christina Elisa
(btw. jeg klarer ikke bestemme meg..julemusikk eller switchfoot??)

lørdag 5. desember 2009

jul!

http://freckless.multiply.com/video/item/36/Andy_Williams_brothers_-_Winter_Wonderland

Julesang, julemusikk, julekaker, julepynt, og en slagsjulekonsertmøtegreir i morra. Og null, niks, ingen julestemnig...

Men den kommer..=)

God nesten Jul!!

(det hjalp i alle fall med den sangen der;p)

tirsdag 1. desember 2009

Vi prøver en gang til.

Jeg er så takknemlig for at jeg ikke trenger å være perfekt. For det går bare mer og mer opp for meg at det klarer jeg aldri. Nesten uansett hva jeg gjør, så er der et eller annet som gjør at det ikke blir helt bra. Men jeg slipper å være perfekt, jeg kan bare peke på Jesus, for han er det alltid. Uansett.

Jeg klarer ikke la være å såre folk. Tråkke på tær, si ting jeg ikke burde sagt, gjøre ting jeg ikke burde gjøre. Men Jesus, han er alltid bra han. Gjør aldri feil, sier aldri noe han ikke burde sagt. Han bare elsker å elske oss. Elsker å fortelle oss hvor bra vi er, selv når vi har gjort mange teite ting. Til og med når vi selv har vært helt overbevist om at vi har gjort ting med de rette motivene. Til og med når vi plutselig oppdager hvor feil vi har tatt. Ingen fordømmelse. Bare kjærlighet, en utstrakt hånd, og et kraftfullt, kjærlig, herlig og fullkoment; Vettu – det gikk kanskje ikke så bra, men vi prøver en gang til.




Er ikke min Gud kul, så vet ikke jeg.
Tenk at Han digger meg! FREMDELES!
- Christina Elisa (fremdeles full i feil og mangler, men jeg velger å peke på Jesus!)

fredag 13. november 2009

Ok…så da er det på tide med en ”stakkars oss” post…

Jeg har lært det, at er man stor i kjeften, så får man som man ber om..Sånn er det bare… Så når jeg har sagt at – ”flytte fra gjengen? Tsss, aldri, jeg blir ikke sjuk jeg!” Ok, så det er viktig å handle i tro. Og å være positiv. Men Gud gav oss faktisk hodet vårt for en grunn og. Det er meningen man skal tenke med det. Så når jeg er sånn ca. den eneste som ikke er syk, og jeg er omringet av kun folk som er syk, vell, da sier det seg selv. Klart jeg blir syk og! Den ene hoster verre enn den andre her. Av og til, så høres det nesten ut som folk skal stryke med..

Men jeg har en gledelignyhet og da! For FØRSTE gang på en uke(!) har jeg sett Stein Arve.. Han har vært her nesten like lenge som meg, men han har vært.., em..litt sjuk? Så, da betyr jo det at han begynner å bli bedre:D HURRA! SÅ har Thomas og Erlend kommet opp igjen og. Det er bra. For det føles mye mer riktig at alle er her. Selv om jeg stort sett har bodd på rommet mitt i dag da..

Og ja, så lenge jeg sitter helt stille, ikke tenker over at jeg hoster og overser fullstendig skifte på om jeg fryser eller er ALT for varm, så er ikke formen så verst hos meg heller. Satser på at jeg faktisk får sove godt i natt. Så er jeg nok frisk som et esel i morra! Digg ey?


- Christina Elisa
(som ønsker alle sjuke sjeler der ute god bedring! Spes til deg bror.. ikke gidd å være syk;P)

onsdag 11. november 2009

This little life of mine...

For en gave det egentlig er. Ikke har jeg gjort noe for å få det. Ikke har jeg gjort noe for å fortjene. Og de første årene gjorde jeg egentlig fint lite selv for å overleve. Var bare avhengig av andre. Det at jeg finnes, det er på ingen måte min fortjeneste. Så når jeg har fått en slik gave, da burde jeg jo egentlig ta ganske godt vare på den? I alle fall når jeg Vet hvem som først gav meg den. Og når jeg i tilegg vet at folk har lagt ned så mye av seg selv, bare for å gi meg muligheten til å ha et bra liv. Hver eneste dag er faktisk en velsignelse. Uansett hvor bra eller dårlig den måtte bli.

Jeg er så velsignet. Og jeg oppdager det stadig på nytt. Der er så mange herlige mennesker som bryr seg om meg, og der er så mange herlige mennesker jeg får lov å bry meg om. Alle disse herlighetene som jeg får møte, de gjør rett og slett mørket mindre mørkt, og lyset mer lyst. Disse fantastisk herlige skapningene som bare lyser opp hverdagen min. Alle dem som jeg kanskje kan få lov å bety noe for. For en velsignelse! Tenk at jeg faktisk får lov å leve! At jeg får lov å sitte her, på gulvet i Tv stua på Sion. Sammen med en småforkjøla gjeng. Som er herlige både med og uten stemme, når de hoster så det høres ut som om det her er slutten.. Eller alle de andre herlige folkene som jeg har møtt, som ikke er en del av hverdagen min, men som er viktige deler av livet mitt likevel. De som jeg kanskje ikke møter så mye, men som gjør noe med livet mitt, bare fordi jeg vet at de finnes. De som jeg egentlig ikke kjenner, men blir glad i likevel. Der begynner å bli en del av dem nå. Og flere skal det bli! Dere er en velsignelse! Til og med uten å nødvendigvis vite det.

Har du tenkt over hvor mange mennesker du har møtt så langt i livet? Hvor mange du har gjort gjesteopptreden i livet til? (det var en dårlig setning, ser det, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få den bedre…) De som du kanskje møter på en festival, på tur, på ferie, på team, på turne, på butikken, på skolen, i klassen… Over alt! Wow! Det er sykt! Så mange mennesker. I et så lite liv som mitt. Er ikke det utrolig? Det er faktisk nesten litt skummelt. Alle valgene mine, de er med og påvirker andre. Enten jeg vil det eller ikke. Det her lille livet mitt, det kan faktisk ha store konsekvenser. og konsekvenser jeg kanskje aldri vil få vite om. Skummelt? Og fantastisk. Jeg har muligheten til å kunne hjelpe andre å se for en gave det livet her er. Jeg må bare lære meg å ta valg som gjør det lettere for folk. Er ikke alltid så enkelt, men jeg er villig til å prøve. Når jeg først har fått det livet her i gave, hvorfor ikke prøve å være en velsignelse for andre? Hvorfor ikke prøve å vise alle de andre hvor mye den gaven de har fått er verdt? Hvor mye FANTASTISK bra de kan gjøre med den? I wanna spend the rest of my life alive. Join me?

(Noen av herlighetane i livet mitt - men der er mange fler altså..=))

- Christina Elisa


søndag 1. november 2009

Tilbedelse, lovsang, worship…

Jeg driver å lærer litt om det her nå. Rett og slett fordi jeg plutselig ble inspirert til å leite etter flere folk, utvide horisonten. Lete etter hjerter som lovpriser. For når det er hjerter som priser Gud, så spiller det plutselig så liten rolle hvor bra en sang blir spilt, hvor mang ganger du har hørt den, at den er gammel, eller hvilken stil den har. Det er liksom din greie med Gud.
Det er ikke så viktig hvem som synger, hvor reint det er. Ja, det er jo selvfølgelig en fordel om det er reint. Men lovprisning, tilbedelse. Det handler ALDRI om musikk. Aldri om sang. Det handler om hjerter. Og et ærlig hjerte synger aldri falskt. Et ærlig hjerte er alltid akkurat det Gud vil høre. Er det eneste vi trenger å streve med. Om vi snubler i ord, spiller og synger i feil dur. Må presse stemmen opp i lyse pipetoner, eller mye mørkere enn pent er. Det spiller INGEN rolle! Bare hjertet ditt er med. Om du ikke åpner munnen, med hjerte gauler, jubler av glede, skriker i sinne, hulker bitre tårer. Bare det er ærlig, det er det som lovpriser Gud. Hjerter som vender seg mot Ham. Og gir Han ære. Søker Han. Hele tiden. Uten å la seg forstyrre av feile toner, eller feil stil. Bare du klarer å være ærlig med ditt hjerte, i din søken etter Gud. Ingen ting fryder Ham mer enn at Hans barn har lyst å være med Ham. Han elsker oss.! Å, som Han elsker oss! Og det er det eneste Han vil. Bare henge med oss. Det er liksom det som er greia med Gud. Han vil elske deg. Alt Han vil, er at du lar Ham. Er ikke det herlig? Ikke noe du skal gjør, bare være deg. Og være elsket. Høyt, høyt elsket.






-Christina Elisa

Pbu, Jarle og alt mulig annet skøy!

Nå har jeg vært litt stille ei stud igjen..Bare ta det som et tegn på at jeg faktisk har et liv. Jeg har liksom ikke tid til å sette meg ned å formulere alt så bra. Så derfor blir det bare noen sånne som det her innimellom.



Siden sist har det snødd, jeg vært på pbu. Det var sykt bra! Lee Burns er herlig. Det er ungfila og. Og når jeg i tilegg fikk møt sånne herlige Ålesunds folk igjen, så er jo jeg i lykkerus en halv evighet etter på. =) Så da er det godt å være meg^^ Men jeg har ingen bilder fra pbu.. Det jeg derimot har er bilder av den ”sunne” kvelden til meg og Andrea i høstferien. SÅ det kan dere få se. Dere er heldige ass!
Så har vi hatt Jarle Waldemar. Super herlig. Han er så bra han. Gleder meg faktisk veldig til han kommer opp igjen etter jul. Det skal bli bra.






Så var det helga da…
Lørdagen var rett nyydelig..=)Jeg tror den inneholdt alt.. Sånn ca;p Vi var en gjeng som for ned til Terje på kvelden. Spiste god mat og så film, var skikkelig kos.. =) Men før vi for ned, så bestemte vi oss plutselig for at vi hadde lyst å kle oss ut… =)
Vi sa selvfølegelig ikke fra til Terje, men bare møtte opp som;

2 stk emo (emo bilder må til da..)
(She must be emo..)
(sminker trollet..)
3 stk "the joker" - det er en..tilfelle du ikke kan telle..
nr. 2
nr. 2 pluss orgelbygger
2stk emo
Trollet..
Tha Bimbo..
Emo og The joker nr 3..
Btw. Har du prøvd å handle på rema i Mosjøen kledd som emo før? Det er en interessant opplevelse. Dem har vist ikke så mange sånne her oppe… Og når da ”the joker” kommer gåendes litt lenger bak, så får du nok av blikk.. Hjelper ikke at det er halloween… Men du, det er jo det som gjør det så gøy! :D Ja, så hadde forresten Mosjøen sin ofisielle halloween feiring dagen før.. Og som om ikke rema tur var nok, så ble Stein Arve (The joker på det siste bildet her..) stoppet av politiet.. Herlig sa du? "Kan jeg få se førerkortet? Jaja.., du var jo ikke mye lik deg da.."
Vell, nå er det søndag. Og den skal nytes.. =)

mvh. Christina - i tåkeland....

onsdag 21. oktober 2009

Wow!

Jeg hørte den jenta her på ACT i sommer... Hun er 6 år nå, men når hun var fem, da skreiv hun denne. På hebraisk og engelsk! Jenta snakker norsk og;)
Men det som iponerer meg er at hun sang like klokkeklart på ACT..jeg satt med frysninger uten like.. Kos dere!


mvh. Christina Elisa

tirsdag 20. oktober 2009

Tilbake for å snu...

Etter en veldig lang (men koselig) biltur med Onkel Frank og Thomas er jeg tilbake i Mosjøen. Var riktig nok ikke heilt 100% i water i går, men mye bedre i dag! Syns jeg da..Så får dere heller sjekke med omgivelsene mine om jeg var noe særlig bedre. Jeg blir liksom ikke heilt normal etter mindre enn 10 timer søvn på 3 netter.. :P

Det er godt, men travelt å være tilbake i nord! Det er så kos å se igjen alle sammen her. Så er det skikkelig herlig å starte rett på med så bra undervisning. Vi har Per Eivind Kvammen fra Sentrumkirken her. Det er veldig, veldig bra.

Men så over til overskriften… Jo, vi er hjemme for å snu. Det er nemlig Pbu til helga. Så torsdag morgen er det sørover igjen. Så er det opp igjen på skolen, jobbe som galninger med LiveCamp som er neste helg. Uka etter er det nesa sør igjen. Til Get Focused denne gangen. Så er det opp igjen hit, den helga er her lederskolen. SÅ er det ut på 2 ukers turne..*phu* Så er det vel egentlig snart jul tror jeg?
Joda..Om ikke tida gikk fort før, så gjør den i ALLE fall det nå! Såe..om du ikke har noe å gjør ei uke..join oss..vi har nok av ting du kan hjelpe med:D

Ja, jeg skal forresten bli flinkere å ta litt flere bilder til vanlig… jeg sliter litt med det fortiden. Har aldri noen bilder å legge med i bloggen…
Så, istedenfor bilder…



Nesten like bra som bilder?
Kos dere!
mvh. Christina Elisa

søndag 18. oktober 2009

Ålesund i hjertet!

Så var det den fantastiske kjærligheten igjen...

Jeg tror at alle som har vært litt innom bloggen min, eller møtt meg sånn ”in real life” vet at der er noen ting som bare ligger veldig nært hjertet mitt. Og jeg kjenner det så godt når jeg er hjemme! Jeg er så glad i menigheten min! Jeg er så glad i familien min! Jeg er så glad i vennene mine. De som er hjemme i fantastiske Ålesund, og de som befinner seg rundt om ellers.

Det er så godt å være hjemme. Det er så godt å se at alt vokser. Se hvordan folk stadig tar Gud mer og mer alvorlig. Gjør mer ut av det å ha en så kul Pappa som det vi har. Det er digg!
Jeg elsker å henge med mine herlige J2U’ere:D Herlige Staben! Dere gjør en fantastisk jobb! 1000 takk! Jeg er så glad i dere! Og jeg er blitt så glad i dere. En uke er så alt for lite. Jeg rekker jo bare så vidt å være hjemme før jeg reiser igjen.

Og nå skal jeg gjøre noe jeg ikke pleier å gjøre her. Jeg tar en liten del på engelsk. Fordi at en av mine fantastiske nye bekjentskaper ikke er helt stødig i norsk enda.. =)

Mariane, Kristoffer, Christoffer and Christer! I know I’ve told you a million times all ready, but I gotta to do it again. I do really, really Love my church. And I love to come home and see what has happened since the last time I was home. And this time, it was amazing! You guys are so great! I love the heart that you have for the people here. I love to see how much you care. It makes it really hard to leave. But it also makes me even surer of the fact that I am coming home. I don’t want to miss out on this. Not at all. You are all so easy to love=) God bless you guys, heaps! See ya’ll in December!


Glad i Ålesund jeg! Her er så mange herlige folk! Og du merker at her skjer det ting. I alle menighetene. Det er liksom alle som blir berørt av det her. Jeg gleder med til å se hva slags fantastiske planer Gud har for byen min=)

Masse velsignelser til alle sammen fra Pappa i himmelen! Jeg er glad i dere!
Mvh. Christina Elisa (som rett og slett kjenner at det stikke litt i hjerte å reise fra alle sammen. Men som gleder seg masse til skolen og. Snakk om regnubuevær på innsiden!)



(ny hjertesang<3)

fredag 16. oktober 2009

oh! My! GOSH!

Jeg fant plutselig singellen i cd hylla..

Det her er lenge siden! Fler enn meg sm fulgte med på den serien eller?

onsdag 14. oktober 2009

CompassionArt

Jeg elsker den plata her... Sterkt anbefalt!

http://www.youtube.com/watch?v=smxFGjFVP44

http://www.youtube.com/watch?v=W8sdf3XIu-k&feature=related

linkene er til to av sangene på cd'en..
I tilegg til utrolig sterke sanger som det der, er der noen utrolig herlige, og gode låter. Reit rå.. Jeg digger dem. =) Det er ikke så lett å finne dem på nett, rett og slett fordi at alt av inntekter skal gå til de som trenger det. Så jeg anbefaler rett og slett å kjøpre den jeg. Den går nesten non stop hos meg. omattatogomattat.

tirsdag 13. oktober 2009

en liten "update"

Joda, Så da var jeg tilbake på plass I Ålesund. Har ikke vært her så alt for lenge, men jammen er det godt å være hjemme! Fikk komme rett til en fantastisk bra høstkonferanse. Veldig, veldig digg:D Det er så herlig å komme hjem for tida! Hver gang jeg kommer hjem, så ser jeg bare mer av de fantastiske tingene som skjer. Jeg digger folka, hjertet og arbeidet de gjør. Love em! Reint nydelig=))
Når ukene før har bestått av Twilight, Humming People, Ann Rosita og Camilla (selvfølgelig også alle mine herlige skolefolk), så er det lett å tenke at høstferien ikke kan toppe dem. Men, så består plutselig høstferien også av skolefolk (Linn og Stein Arve), Camilla, Humming People og Ann Rosita. Så kan du plusse på herligheter som Christer, Kristoffer og Christoffer, Mariane, Siri, Daniel, Nicolai, han bror, Maria, Nelly, Emilie, Anna, Lill Sissel, Tom, Mamma, Pappa, Eyvind, Tomas and you name it (jeg veit jeg har glemt en hel HAUG av folk nå) poenget er, at der kryr jo av bra folk hjemme! Det er jo så herlig! Energi boost uten like! Selv når man får minimalt med søvn.

Men veit dere folkens, jeg sliter med å holde fokus på å skrive. Så jeg tror jeg skal gi meg mens jeg fremdeles husker hva jeg skriver om. Jeg er glad i byen, nesten uten tvil glad i deg. Og gleder meg masse, masse til resten av uken hjemme. Life is good!

Btw. Kom å besøk meg en dag;P



Vinteren er her...


Må spres så mye som mulig..Hvor ofte får vi se Stein Arve i full gang med å sminke seg?!?

Lykkelige og klar for en liten tog tur! :D

Sånn følte vi oss etter en halv evighet på toget...


Camilla og Kim i evig lykkerus over å være i Ålesund


Camilla på shopping;D


Ny stil;D


???


Kim følge godt med på Ann Rosita:)

herlig middag, digg folk!

Gud er kul..

søndag 27. september 2009

Stories- we all got them…

Til og med sånne som meg. Som egentlig aldri har opplevd noe skikkelig ille. Som får noia når noen spør om jeg kan holde et ”vitnesbyrd”. Ok, så jeg vet at Jesus elsker meg, og at han alltid er der, men jeg har jo ingen fancy historie å fortelle det med? Jeg har jo ikke vært ”på kjøret”. Jeg har ikke vært langt borte fra Gud, jeg har ikke hatt foreldre som har snudd meg ryggen, kjefta huden full på meg, misslikt meg. Jeg har ikke hatt noen sterk ”omvendelse” fra et ”tidligere liv”. Hva har jeg å fortelle? Hva kan jeg stille opp med? Av og til er det nesten så man blir misunnelige på folk som har levd det andre livet. De har jo faktisk en før og etter historie! Det er jo så sterkt!

Men plutselig slo det meg. Det er søren med sterkt at jeg, etter 20 år, FREMDELES har Jesus som bestevenn. Hvor mange er det vell ikke som har vokst opp i et kristent hjem, og nå ikke tåler tanken en gang, eller som bare har funnet ut at, nei, det her er ikke min greie. Som bare har falt bort? Tenk, i en hverdag der omtrent samtlige av min omgangskrets har valgt en annen retning. Der skole, lærebøker, tv, film, radio, musikk, reklame, professorer and, you name it, forteller meg at det jeg tror er feil. Ikke stemmer, er eventyr, barnefortellinger, oppspinn, fri fantasi, noe for svake folk. Så har jeg faktisk klart å holde fast. Ikke bare å holde fast, men faktisk være ganske så tydelig på det. Og ikke minst, virkelig tro det selv. Så sterkt at jeg ikke tror det, men vet det. At tvilen aldri klarer å holde seg særlig lenge. Det slo meg plutselig, det er ikke svakt. Det er sterkt. Og for en velsignelse!

Det har ikke alltid vært lett, men på den annen side, jeg har alltid visst at noen elsker meg uendelig høyt. At noen har større drømmer for meg en jeg noen sinne kommer til å få. At når jeg ikke klarte tro på meg selv, så kunne jeg bare la Jesus ta seg av den delen. Når jeg ikke klarte være glad i meg selv, så kunne jeg la Jesus ta seg av det og. Jeg slapp å stresse særlig lenge med dårlig selv bilde. Jesus hadde jo laget et helt perfekt bilde for meg! Når jeg ikke fikk til ting, så var det egentlig helt greit, for det var ikke mitt problem, det var Gud sitt, så enten fikk han fiks det, eller sende noen andre som kunne gjøre det. Og det kule er, at sånn virker det faktisk! No stress.

Jeg har faktisk en historie å fortelle. Jeg har levd et liv som kan være litt av et vitnesbyrd. Jeg har kanskje ikke gjort de ”største” feila, men jeg har søren med ikke vært perfekt heller. Og allikevel, så kan jeg være trygg, helt trygg, på at Jesus elsker meg. Uansett. På at jeg er akseptert. På at jeg kan slutte å streve. Jeg kan hvile. Smile. Glede meg. Kose meg. Nyte livets herlige berg og dalbane. Hva betyr Jesus for meg? Absolutt alt! For det er der jeg har lagt tryggheten min, sikkerheten min, gleden min, kjærligheten, smilet, tilliten. Alt. Tar du bort Jesus fra meg, så går det som det hadde gått om du tok bort grunnmuren i et hus. Jeg hadde ikke klart å stå særlig lenge.

Det livet jeg har levd, det har ikke så mye med meg å gjøre. All ære til Jesus. Han har velsignet meg, slik at jeg skal kunne velsigne deg. Slik at jeg skal kunne klare å være den evige optimisten, som du ikke alltid vet helt om du liker, (vi kan være plagsomme, sånne som meg..) men jeg tror verden hadde vært litt gråere uten oss.

Jeg liker folk! Og historiene deres, den er jo tross alt en del av deg. På godt og vondt. Når jeg kan være så trygg på at jeg er elska, så ka jeg være helt trygg på at du er elska og. Uten tvil. Jeg kjenner nemlig enn som elsker deg høyere enn noen andre noen sinne kommer til å gjøre. Og har du muligheten, så ville jeg prøvd å bli kjent med Han. Ta det fra ei som har kjent han i litt over 20 år. Det er verdt det. Jeg ville ikke bytta livet mitt for noe.

-Christina Elisa

lørdag 26. september 2009

Film som rett og slett går til hjertet!

Den sier alt den trenger å si selv...
Tar 20 minutter, og bruker sikkert litt tid på å loade..men det er så verdt det!

fredag 25. september 2009

torsdag 24. september 2009

Bildereportasje...

Jeg er litt tom for ord.. Så jeg viser heller litt av det vi har gjort på jeg..=)

(hultertilbulterrekkefølge)


Kim - The Bling

Janne og Christina leiker seg..


Converse, før og etter ett års bruk...

Vi snakkes folket!

-Christina